På oppdrag for Riksantikvaren har Oxford Research gjennomført en evaluering av prøveordningen med byantikvarstillinger i 11 norske byer.

En gjennomgang Riksrevisjonen gjorde av Miljøverndepartementets ivaretakelse av de nasjonale kulturminnene i 2010 ble det pekt på at forvaltningens kunnskapsgrunnlag om kulturminneforvaltning var mangelfullt. I 2010 lanserte Riksantikvaren prosjektet Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen. Hensikten med prosjektet var å skape en oversikt over de fredede og verneverdige kulturminnene. Som et tiltak for å styrke kompetansen om kulturminneforvaltning ble det i 2014 opprettet en 2-åring prøveordning med tilskudd til etablering av nye byantikvarstillinger. Totalt ble 65 bykommuner invitert til å delta i prøveordningen. Invitasjonen var på bakgrunn av Riksantikvarens register over byer med nasjonal interesse (NB!-registeret). Av de 65 inviterte kommunene, var det 17 kommuner som søkte på tilskudd til prøveordningen. Tilskuddet ble tildelt ti søkere fordelt på 11 byer.

Målet med ordningen har vært å gjøre byantikvarstillingen til en permanent del av kommunens virksomhet. Byantikvaren skulle videre være en kommunal faginstans for å ivareta kommunenes kulturminneinteresser, både internt i kommunalforvaltningen, men også eksternt mot befolkningen, næringsliv og eiendomsutviklere i kommunen. I søknadsinvitasjonen ble det lagt opp til at kommunene selv kunne vurdere hvordan stillingen som byantikvar kunne organiseres.

Oxford Research har fått i oppdrag å gjennomføre en evaluering av prøveordningen. Evalueringen belyser prøveordningens relevans og organisering i de ulike byene. I tillegg analysere evalueringen ordningens effektivitet, oppnådde resultater samt nytteverdi og bærekraft.