Tilskuddsevaluering

Et sentralt virkemiddel

I statens samlede tilskuddspott fordeles det hvert år ca. 700 milliarder kroner, i tillegg forvalter fylkeskommune og kommune tilskuddsmidler. I staten er det etablert faglige nettverk hvor de som arbeider med tilskuddsforvaltning kommer sammen, og Direktoratet for Økonomistyring (DFØ) har utarbeidet veiledningsmateriell for utforming, forvaltning og evaluering av tilskudd, og det utføres jevnlig evalueringer.

I mange tilfeller har departementene delegert forvaltningen av tilskuddsordninger til andre statlige virksomheter slik som på direktorats- og etatsnivå. Som eksempel forvalter Helsedirektoratet alene 84 tilskuddsordninger. De har svært ulike målsettinger og målgrupper, hvor både fylkeskommuner, kommuner, offentlige og private bedrifter, frivillige organisasjoner og privatpersoner kan søke. Dette gir et bilde på hvilken plass tilskuddsordninger som virkemiddel har i dagens forvaltning. Det å sikre at disse midlene brukes på en god måte er viktig på alle samfunnsområder og for hele samfunnet.

Senter for tilskuddsevaluering

Det finnes høy kompetanse både blant forvaltere og evaluatorer, men den kan bli enda bedre og ikke minst mer spisset til de spesifikke sektorene. Jo sterkere forvaltningen og evalueringsmiljøene står faglig og metodisk, desto tryggere kan vi være på at tilskuddene fungerer etter hensikten. Gjennom senteretablering er vår ambisjon å bidra til å utvikle tilskuddsevaluering som fagfelt. Det er en felles interesse for alle som har en rolle i politikkutforming og for samfunnet som helhet.

Oxford Researchs tilnærming til tilskuddsevaluering

I tilskuddsevalueringer bygger Oxford Research på anerkjente modeller og teorier samtidig som vår tilnærming alltid er skreddersydd det faktiske tilskuddet som skal evalueres og den reelle konteksten tilskuddet opererer i.

Tilskuddsordninger definerer DFØ som overføringer fra staten til virksomheter utenfor staten, der utbetalingene ikke gjelder anskaffelser til staten. Tilskudd kan videre klassifiseres etter formålstype: volumfremmende tilskudd, effektivitetsfremmende tilskudd og tilskudd der formålet er utjamning.

Volumfremmende tilskudd

Effektivitetsfremmende tilskudd

Tilskudd der formålet er utjamning

I tillegg til de ovennevnte perspektivene bygger vi på DFØs virkningskjede for tilskuddsordninger, som viser sammenhengen mellom de ulike leddene i kjeden, tilsiktede og utilsiktede konsekvenser, samt betydningen av eksterne faktorer. Blant de eksterne faktorene som påvirker virkningskjeden kan det nevnes «konkurrerende» ordninger og kilder til finansiering. Disse kan tenkes å forsterke eller svekke tilskuddsordningens betydning for tilskuddsmottakernes arbeid.

Basert på DFØs forståelse av tilskudd og hvordan de virker, har Oxford Research etablert en valid evalueringsmodell som tydeliggjør kriteriene for vurderingen. Denne baserer seg på modellen OECDs utviklingskomite (DAC) har utarbeidet for evaluering. De sentrale kriteriene er:

• Relevanse
• Effektivitet
• Måloppnåelse og effekter
• Bærekraft og nytterverdi

I tillegg til disse etablerte vurderingskriteriene, anerkjenner Oxford Research at relevans  og kontekstforståelse er essensielt for å kunne evlauere tilskudd i ulike sektorer. Derfor inkluderes medvirkning og læringssløyfer undergveis i prosessen i vår evaluseringstilnærming. Andre viktige tematikker er lekkasje og addisjonalitet.

Figur 2: Oxford Research evalueringsmodell av tilskudd

For mer informasjon kontakt:
Assisterende direktør /Sjefsanalytiker Stine Meltevik
mob: +47 452 30 024 – e-post: stine.meltevik@oxford.no

eller

Sjefsanalytiker Tor Egil Viblemo
mob: +47 982 81 896 – e-post: toregil.viblemo@oxford.no