Tilbake til normalen? Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2017 – førundersøkelsen

Førundersøkelsen 2017 viser at alle de såkalte myke indikatorene er på omtrent uendret nivå eller har økt noe sammenlignet med 2016-undersøkelsen. For indikatorene som måler utviklingsprosessenes økonomiske bidrag er bildet annerledes. Samtlige indikatorer for økonomiske effekter av utviklingsprosessene går tilbake sammenlignet med fjorårets undersøkelse, og dette gjelder både gründerbedriftene og de etablerte bedriftene, med unntak av eksportindikatoren for de etablerte bedriftene. Nedgangen i indikatorene er større for gründerbedriftene enn for de etablerte bedriftene når vi sammenligner resultatene fra årets undersøkelse med 2016-undersøkelsen, men det er fortsatt slik at de forventede økonomiske effektene er høyere for gründerbedriftene enn de etablerte bedriftene; dette gjelder samtlige indikatorer.

Det er vanskelig å peke på en entydig årsak til denne brede nedgangen i de økonomiske indikatorene. Makroøkonomiske forhold, som i tidligere undersøkelser har kunnet forklare endringer fra et år til et annet i våre økonomiske indikatorer, ser bare ut delvis å kunne forklare nedgangen. SSB sine konjunkturanalyser viser at konjunkturbunnen ble nådd i 2016, og at pilene i 2017 pekte oppover for norsk økonomi. Vi har undersøkt om det er endringer i tjenestesammensetningen, endringer i fordelingen av kundenes geografiske og næringsmessige tilhørighet og egenrapporterte
innovasjonshøyde i årets sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Her finner vi ingen vesentlige endringer som kan forklare utviklingen i de økonomiske indikatorene. Det er rett nok flere nye
tjenester i årets undersøkelse, men flere av disse er små i omfang og i snitt trekker de nye tjenestene ikke ned totalverdiene på noen av indikatorene. Den eneste endringen vi står igjen med, er at spørsmålene er endret fra å spørre om «prosjektets» til «utviklingsprosessens» betydning for ulike økonomiske forhold. Da denne endringen er gjort gjennomgående for alle spørsmålene i undersøkelsen, synes denne forklaringen ikke særlig plausibel, da vi ikke finner større endringer i noen av de andre indikatorene i denne rapporten, som addisjonalitet, samarbeid, kompetanse og innovasjon. Dermed står vi tilbake uten en enkeltårsak som kan forklare denne utviklingen. Det synes å være en kombinasjon av flere forhold som ligger bak, hvorav konjunktursituasjonen kan forklare noe av tilbakegangen, men ikke alt. Hvilke andre faktorer som spiller inn, er usikkert. For å finne svaret, kreves mer dyptgående innsikt i virksomhetenes utviklings- og innovasjonsprosesser.

I et lengre tidsperspektiv fremstår Førundersøkelsene for 2015- og 2016-årgangene som toppår med tanke på de økonomiske indikatorene. Resultatene fra årets undersøkelse er tilbake på nivå med 2014- årgangen, som i sin tur hadde høyere verdier på de fleste indikatorene sammenlignet med 2013-årgangen. Dette kan tyde på at disse indikatorene er tilbake på et normalnivå.