Evaluering av Husbankens tilskudd til utredning og prosjektering

Evalueringen har sett nærmere på seks kommuners arbeid med tilskudd til utredning og prosjektering, og fanger opp perspektivene fra en rekke ansatte i kommunen, så vel som brukere og ansatte i Husbanken-regionene. Datagrunnlaget er kvalitative intervjuer, dokumentstudier av kommunale rapporter og strategier, og statistikk fra Husbanken og Statistisk sentralbyrå. Videre ble det holdt et seminar hos Husbanken i Drammen i oktober 2019. Seminaret la til rette for refleksjon blant deltakerkommunene, la opp til innspill til evalueringen, og tjente til hypotesetesting i evalueringsarbeidet.

En bedre tilpasset boligmasse gjør arbeidet lettere for den kommunale hjemmetjenesten, og gjør at mennesker kan bli boende hjemme lenger, noe som i neste omgang reduserer behovet for institusjonsplasser. Arbeidet med å tilpasse boligen for innbyggerne kan dermed gi store besparelser for kommunene. Denne erkjennelsen er utbredt blant kommunene i evalueringen. Det viktigste for innbyggerne er imidlertid ikke det økonomiske aspektet ved tilskuddet, men veiledningen og prosess-bistanden fra kommunen i arbeidet med å utrede og prosjektere tilpasninger i egen bolig. Det er viktig at kommunene setter av tid og ressurser til å bistå innbyggerne i rollen som byggherre.

Vi finner at kommunene organiserer sitt arbeid med boligsosiale problemstillinger og tilpasning av boligmassen ulikt, og har formulert det som tre arketyper: 1) den sentraliserte boliggruppen, 2) den desentraliserte ildsjel-modellen, og 3) den sentraliserte minimumsmodellen. Vi konkluderer ikke med at én modell er bedre enn andre. Snarere vil kontekstuelle og strukturelle forhold, så vel som samarbeidskulturen i kommunen ha mye å si for hvilken modell som er best egnet for den enkelte kommunen. De fleste kommunene har en boliggruppe som drøfter relevante problemstillinger. Kommunene er jevnt over fornøyde med boliggruppens bidrag til kommunens arbeid.

Andre forhold med betydning er samarbeidskultur og gjensidig tilgang på kompetanse i ulike deler i organisasjonen, hvordan arbeidet er prioritert i organisasjonen, og hvilke aktører som deltar i arbeidet. En forutsetning for at tilskuddsordninger benyttes av den tiltenkte målgruppen, er at det gjøres kjent blant potensielle brukere. Ergoterapeutene er gjennom den direkte brukerkontakten en meget viktig kanal for å gjøre tilskuddet kjent. Noen kommuner har markedsført tilskudd til utredning og prosjektering i lokalaviser, slik at en når en bredere målgruppe som ikke nødvendigvis er i kontakt med kommunens ergoterapeuter. Noen kommuner har også uttrykt ambisjoner om å kartlegge innbyggernes tilretteleggingsbehov.

Rapporten inneholder anbefalinger til kommunenes arbeid fremover, og anbefalinger til rollen vi mener Husbanken bør ha.